Paul Brunton Daily Note
I øyeblikk hvor vi kommer nær det stille senteret inne i oss, glemmer vi alle plager og nyter lykken der. Det gir oss en ledetråd til hvordan vi kan finne sann lykke, som så mange søker og så få finner. Den er inne i oss.
| Tenkning er en mental handling, på samme måte som bevegelse er en fysisk handling. Formaningen «Vær stille og vit at jeg er GUD» referer ikke bare til kroppen, men også til sinnet. Opphør av aktivitet må omfatte begge deler hvis vi skal oppnå høyere bevissthet.
| Mennesket, som i følge Bibelen er skapt i Guds bilde, er ikke det jordiske mennesket, det som er synlig for alle og snakker med en stemme som høres av fysiske ører. Det er å finne i bevissthetens dype senter hvor det bare er tomhet, det taler i stillhet til det våkne sinnet, og ikke til andre mennesker.
| Blir vi for oppslukt av ytre ting og for lite opptatt av det indre livet, skapes den ubalansen vi ser overalt i dag. Den oppmerksomhet mennesker gir til ytre forhold i livet har nesten blitt en besettelse.
| Du kan tro på en religion, men det er ikke nok å tro på filosofi, du må også lære den. Og du kan ikke bare lære den med hodet, du må også lære den med hjerte og vilje. Derfor må du ikke forvente å beherske den i løpet av noen få år, men være beredt til å bruke hele livet på denne oppgaven.
| Religionenes ritualer og form hviler på oppfatningen at Gud er atskilt fra, og står utenfor skapningene i universet. Da blir tilbedelse av Gud og nattverd også et ytre fenomen. Teoriene og øvelsene innenfor mystisismen hviler på oppfatningen at Gud i det indre er forent med alle skapninger i universet.
| Er det sant at de fleste mennesker lider av feilaktig identitet?
| Når vi har greid siste prøvelse, overvunnet siste fristelse og latt egoet gjøre sitt siste offer, er belønningen nær. Det høyere selvets nåde vil bli tydelig, følbar og omslutte oss fullt og helt.
| Jo mer vi forsøker å tenke og handle uten å blande inn vår personlighet, desto mindre vil vi etter hvert identifisere oss med egoet. Dette baner vei og gir plass for det som er bak egoet, slik at det kan begynne å manifestere seg.
| Hvis vi tar rollen som iakttaker til livet, vårt eget liv, støtter vi opp under vår egen indre frigjøringsprosess. Og når vi iakttar, må vi inkludere mentale hendelser; det som utspiller seg på tankeplanet må også taes med
| Å komme inn i det høyere selvets bevissthet er noe som bare kan skje med nådens hjelp. Samtidig er det en sammenheng mellom at det skjer og alle bestrebelsene som ligger forut for det…
| Ingen må tro at kontakt med det høyere selvet fører til en slags drømmeaktig tilstand eller en behagelig og virkelighetsfjern tilværelse. Det er en levende relasjon hvor fred, kraft og god vilje strømmer kontinuerlig fra det usynlige senteret til det synlige selvet.
| Hver gang en tanke dukker opp, tar du den for hva den er, og skyver den så til side. Det samme gjør du hver gang en følelse presser på. Dette er den selv- utforskende veien. Og mens dette pågår, bestreber du deg på å finne senteret i ditt indre…
| Skal vi avvise det tydelige budskapet fra opplyste menn og kvinner – meddelelser som viser oss den korte veien – ved å fortelle oss at vi er guddommelige? Har vi bedre greie på hva som er hellig enn de har? Hvorfor kan vi ikke akseptere det de beskriver, ikke som en teori, men som en oppdagelse?
| Selv om vi til vanlig ikke er bevisst vår forbindelse med det høyere selvet, vil vi minst en gang i livet bli besøkt av et glimt som bryter gjennom uvitenheten. Vi får et glimt av våre høyeste muligheter. Men glimtets klarhet og intensitet bestemmes av hvor mottakelige vi er. Det kan bli et sterkt eller svakt glimt.
| Forestillingen om at vi må bli munker eller leve som helgener før vi kan håpe å oppnå denne innsikten er feil. Vi må finne vårt indre selv, og det vil i seg selv rense oss, dempe begjær og tøyle egoisme. Når vi opplever det høyere selvets magiske berøring, vil vår grenseløse dumhet smuldre bort, og lastene som vi krampaktig har holdt fast på, vil visne og forsvinne.
| Vårt høyere selv blir ikke mer forurenset av at vi er urene enn solstrålene affiseres av alle de skitne stedene de pleier å lyse opp.
| Hvis vi utvikler nok tillit, vil det fra den kosmiske bevisstheten komme svar på vår lengsel og etter hvert også på våre spørsmål. Skal vi kunne ta imot dette, må vi lære oss hele tiden å være våkne for de mest subtile intuitive følelser og beskjeder og stole på tilskyndelser fra vårt indre. Vi bør alltid la Gud være sentrum for vår oppmerksomhet.
| Vi kan ikke kjenne Guds bevissthet fullt ut, men vi kan lære å kjenne forbindelsen vi har til Gud. Kall det sjel hvis du vil, eller det høyere selvet hvis du foretrekker det, men å få et glimt av denne forbindelsen er å bli født på ny.
| ... Vår søken er ikke en ensporet affære, den består snarere av tre spor. Vi må ha med oss intelligens, intuisjon og handling på veien...
| All menneskelig tanke og opplevelse beveger seg gjennom to motsatser eller gjennom forskjellen mellom dem. Hvis ikke, ville det ikke være mulig for oss å tenke eller å oppleve. All menneskelig bevissthet besitter en dobbelhet: tanken og objektet for tanken, selvet og det selvet er oppmerksom på. Men i den dypeste transeaktige meditasjonen opphører denne dualiteten og bare ren bevissthet, en ikke-dualistisk virkelighet eksisterer.
| Solen er Guds ansikt i den fysiske verden.
| Vekten av mange ytre aktiviteter kan bli en tung byrde. Uavhengig av om aktivitetene er hverdagslige eller viktige, tilfeldige eller betydningsfulle, holder de oss akkurat like mye borte fra å søke innover etter det virkelige selvet som en masse overflødige eiendeler gjør det.
| ... På et visst stadium må vi lære å ”gi mer slipp”, og tillate det høyere selvet å ta oss i eie, heller enn å streve etter å få del i noe vi tror vi fortsatt har gått glipp av. Alle søkere som har gått igjennom dette stadiet vil huske hvilket sprang framover denne oppdagelsen betydde...
| Det er dette vi virkelig er. Vi lette etter det, ba om det, og før forholdt vi oss til det som om det var noe annet enn, og bortenfor oss selv. Nå vet vi at det var vi selv, og at det ikke er nødvendig for oss å gjøre alt vi har holdt på med. Det eneste vi trenger er å oppdage hva vi er og huske det hele tiden.
| ... Verden vil trenge mannlige og kvinnelige ledere som har røtter dypt i det guddommelige selvets liv, men som har et svært våkent intellekt, er svært handlekraftige, og har utviklet et svært godt hjertelag.
| For å oppnå den formen for konsentrasjon hvor oppmerksomheten er trukket tilbake fra den ytre verden og er rettet mot seg selv, må vi være bestemt på å ikke gi oss før vi har en sylskarp konsentrasjon. Alle andre tanker må avvises så fort de oppstår. Det kan hende at vi i begynnelsen av meditasjonen, og selvfølgelig også mens vi strever, kjenner en sterk lengsel og kjærlighet mot det høyere selvet. Hvis dette skjer, forsvinner anspentheten litt etter litt og erstattes av stillhet.
| Fra tid til annen, i enkelte alvorlige, lykkelige eller avslappede situasjoner, kan det være vi føler et dypt savn og lengsel etter noe vi bare forstår vagt og utydelig. På grunn av uvitenhet kaller vi det kanskje noe annet, men det er faktisk en lengsel etter vårt ekte, åndelige opphav.
| Alt vi vet og opplever er ting innenfor de fem sansenes verden. Det høyere selvet er ikke innenfor deres sfære og kan derfor ikke forstås og oppleves på samme måte…
| ... De fleste mennesker må oppleve et drastisk sjokk, de må vekkes brått fra den lange søvnen en egoistisk tilværelse er, hvis de noen gang skal våkne åndelig. Men en slik oppvåkning er virksom bare hvis den bryter ned gamle vaner, tendenser og tilbøyeligheter slik at det formes et nytt menneske…
|
en
no
norwegian
The notebooks are copyright © 1984-1989 The Paul Brunton Philosophic Foundation
This site is run by Paul Brunton Stiftelsen · info@paulbruntondailynote.se